Dataene er både rapportert inn fra bedrifter med utslippstillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet og fylkesmennene, og beregnede data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og direktoratet.
Hva vises på Norske utslipp?
Datamengden som presenteres under de ulike sektorene varierer. De forskjellige sektorene har ulike metoder for innsamling av data. Felles for alle er at de har utslipp til luft og/eller vann.
I tillegg til utslippsdata, vises for enkelte sektorer også informasjon om energiforbruk, produksjonsmengde og mengde avfall som er generert i løpet av rapporteringsåret.
Foreløpig finnes en enkel kartløsning på nettsiden, der du kan finne hvor virksomhetene ligger. Kartløsningen blir utvidet i senere versjoner. Du kan selv gjøre sammenlikninger av to og to bedrifter innenfor hver sektor.
Sektorene
- Landbasert industri:
Sektoren Landbasert industri dekker de fleste industrielle aktiviteter av en viss størrelse på land. Les mer
- Husholdninger:
Utslippene fra norske husholdninger kommer i all hovedsak fra forbrenning av energivarer for å varme opp boligen. Les mer
- Transport:
Les mer
- Landbruk:
Les mer
Sektorer som kommer med i løsningen senere:
- Avløpsanlegg
- Deponier
- Akvakulturanlegg
- Offshore
Erstatter Bedriftsspesifikk miljøinformasjon
Norske utslipp erstatter Klima- og forurensningsdirektoratets tidligere nettsted Bedriftsspesifikk miljøinformasjon (BMI), der vi kun presenterte data for landbasert industri. På Norske utslipp vises flere sektorer, slik at du på en enkel måte kan finne miljøinformasjon om alle de store utslippskildene.
Bakgrunn
Retten til miljøinformasjon – internasjonale forpliktelser
Norge har undertegnet og senere ratifisert Kiev-protokollen under Århuskonvensjonen. Konvensjonen sier at: ”For å bidra til å beskytte retten ethvert menneske blant nålevende og fremtidige generasjoner har til å leve i et miljø som er forenlig med vedkommendes helse og velbefinnende, skal enhver part garantere rettighetene knyttet til tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving i saker vedrørende miljøet i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen.”
Norge har hatt utslippsdata tilgjengelig for allmennheten en på en nettside med bedriftsspesifikke utslippsdata tilgjengelig siden tidlig 2000-tall. Norge har dessuten hatt rapporteringssystem siden 1992.
Kiev-protokollen, også kalt PRTR-protokollen, legger føringer for hvordan de ulike partene til protokollen skal etterleve intensjonene i konvensjonen. Protokollen trådte i kraft 8. oktober 2009. EU har med noen modifikasjoner implementert protokollen i sitt lovverk, og EU/EØS-landene er dermed også forpliktet til å etterleve konvensjonen gjennom EU-forordningen som sier at EU skal ha et PRTR som omfatter EU og EØS samlet. Forordningen ble oversatt og implementert i sin helhet i det norske lovverket i juli 2008 og implementert i forurensningsforskriften kap. Kapittel 38B.
Krav om nasjonale utslippsregistre (PRTR)
PRTR står for Pollutant Release and Transfer Register. Navnet har blitt en fellesbetegnelse på nasjonale utslippsregistre, som skal sikre allmennheten tilgang til informasjon om utslipp og avfall fra industrien. PRTR-protokollen inneholder krav til:
- Hvilke typer industrivirksomhet som plikter til å rapportere.
-
Hvilke kjemikalier som skal rapporteres. Listen inneholder 86 stoffer. Prioriterte miljøgifter og drivhusgasser samt pesticider utgjør hoveddelen av lista.
-
Rapporteringen skal være årlig.
-
Spesifikk rapportering av enkeltkjemikalier i avfall og totale avfallsmengder er to likeverdige rapporteringer.
-
Utslipp fra diffuse kilder (som f.eks trafikk) skal inkluderes i det nasjonale PRTR dersom informasjonen foreligger.
-
Registeret skal være elektronisk tilgjengelig via Internet, og det skal være utstrakt deltakelse fra allmennheten i etablering og drift av registeret.
-
Protokollen skal være åpen også for parter som ikke er parter til Århuskonvensjonen. .
Les mer
