Alminnelig navn: Sink, Zn

Bruk

Sink brukes i mange kommersielle sammenhenger, for eksempel som et rustbeskyttende lag, i batterier, som takmateriale og ikke minst i en rekke legeringer, som for eksempel messing og bronse. Store mengder brukes dessuten i forbindelse med støping av fundamenter. I industriell sammenheng brukes sink til produksjon av maling, plast, gummi, fargestoffer, trebeskyttelse og kosmetikk.

Miljøutslipp

De fleste sinkutslippene er menneskeskapte i forbindelse med jern- og stålproduksjon, ikke-jernholdig metallproduksjon, veitransport, bruk av sink i takmaterialer og i mindre grad industriell forbrenning av kull og avfallsforbrenning. Sink fra veitransporten stammer nesten utelukkende fra dekkslitasje. Sink er et naturlig stoff og finnes blant annet i stein, jord, slam og vann.

Helse- og miljøeffekter

Kraftige doser av sinkholdige stoffer kan være helseskadelig på flere områder, for eksempel i blodet, fordøyelsessystemet, øynene, nyrene, lungene, bukspyttkjertelen, forplantningsevnen, huden og fostre. I de delene av verden der det er store forekomster av sink, kan den forekomme i vannforsyningen, noe som er giftig for fisken og potentielt giftig for mennesker.

Internasjonale avtaler

Sink og sinkforbindelser står oppført som prioriterte stoffer i EUs vannrammedirektiv, samt i OSPAR-konvensjonen om beskyttelse av det marine miljøet, og de er også omfattet av Basel-konvensjonen om kontroll med grenseoverskridende transport av farlig avfall. Sink er i tillegg med på EU-kommisjonens EPER-liste og PRTR-protokollen under Århus-konvensjonen.

CAS-nummer: 7440-66-6