Avløpsrenseanlegg med utslipp til ferskvann og noen fjorder fjerner partikler, organisk stoff, fosfor og noen steder også nitrogen. I mer åpne kystfarvann er enklere rensing vanlig fordi vannmiljøet er mindre sårbart for denne type utslipp. En del av disse anleggene måler også utslipp på partikler. De største anleggene i Norge måler også utvalgte tungmetaller.

Det er bygget ca 2900 avløpsrenseanlegg i Norge, hvorav rundt 350 har utslippstillatelse fra statsforvaltere. Kommunene er selv myndighet for resten, det vil si for tettbebyggelser med mindre enn 2000 personekvivalenter til ferskvann, og under 10.000 for fjorder og kystvann. I tillegg finnes det ca 320.000 renseanlegg for ca. 750.000 personer som bor i spredt bebyggelse, hvor også kommunene er forurensningsmyndighet. Norske renseanlegg ble stort sett bygget i perioden 1970–1985. Det gjenstår fremdeles å bygge renseanlegg for ca 300 urensede utslipp som omfatter ca. 90.000 personer. Det skjer en utvikling ved at det bygges nye anlegg for enkelthus og hytter, samt at noen boliger får avløpet tilknyttet offentlige anlegg og da legger ned sine separate renseanlegg.

Renseanlegg som har utslipp til ferskvann og noen fjorder, er konstruert for å fjerne fosfor og eventuelt organisk stoff, såkalte høygradige anlegg. Fosfor fjernes for å hindre algeoppblomstring og organisk stoff for å hindre oksygensvinn i vassdrag. I mer åpne kystfarvann er enklere rensing vanlig, da vannmiljøet der er mindre sårbar for denne type utslipp. Disse anleggene kalles mekaniske, består av sil eller slamavskiller og fjerner hva som ellers ville vært synlig forurensning og hindrer nedslamming nær utslippspunktene.

Konsentrasjonen av bakterier i utslippene fra høygradige renseanlegg er betydelige, selv om den reduseres med 90–95 prosent. Den forurensning som holdes tilbake i renseanleggene kalles avløpsslam. Dette er en organisk masse som avvannes og stort sett brukes som jordforbedringsmiddel i landbruk, til parker, vegskråninger, etc. Gjennom god kontroll med hva som slippes til avløpsledninger i Norge er innholdet av miljøgifter i slam generelt lavt slik at gjenvinning av næringsstoffer kan gjennomføres.

Hva vises under avløpsrenseanlegg

Det er presentert utslippsdata for i overkant av 800 høygradige renseanlegg, det vil si alle store renseanlegg som er bygget for å fjerne fosfor og eventuelt organisk stoff i tillegg. Mange av disse anleggene måler også utslipp på partikler (SS) og utvalgte tungmetaller. Alle tall er i mengde utslipp pr år og er basert på 6 til 24 prøver pr anlegg. For hvert anlegg er det også mulig å koble seg til utslippstillatelser og til oppsummeringer av tilsyn og kontroller som er blitt gjennomført av forurensningsmyndigheten. Det er også mulig å ta utgangspunkt i det enkelte renseanlegg og sammenligne med andre anlegg i regionen. De fleste renseanlegg eies og drives av kommuner eller interkommunale selskaper og for de mindre anleggene er kommunene også forurensningsmyndighet.

Hva vises ikke under avløpsrenseanlegg

Det er mange flere renseanlegg i Norge enn de som er tilgjengelig her, men de som mangler er stort sett enklere anlegg som fjerner partikler mer eller mindre effektiv, og er bygget for å hindre nedslamming nær utslippene. Bedrifter som har egne renseanlegg for sine utslipp til vann fra prosesser er ikke med i denne oversikten. De vil du finne under "landbasert industri".

Datakvalitet

Informasjonen som finnes her er basert på de data kommunene hvert år sender inn til Miljødirektoratet. Fylkesmannen og direktoratet kontrollerer kvaliteten og retter opp tallverdier ved behov, basert på kontakt med kommunene. Siden noen anlegg ikke rapporterer data og siden innrapporteringen ikke er gjenstand for en omfattende kvalitetskontroll, vil de samlede utslippene tilsynelatende variere mer enn hva de faktiske utslippene gjør. SSB publiserer utslippsdata årlig, basert på de samme opplysningene fra kommunene. I den grad viktige data mangler legger SSB inn standardverdier for å kunne lage nasjonale oversikter over utslipp.

Når presenteres nye data?

Egenrapportene skal sendes inn til Miljødirektoratet og statsforvalterne innen 1. mars hvert år. Deretter kvalitetssikrer direktoratet og statsforvalterne datamaterialet. Normalt skal et datasettet for avløp for et kalenderår publiseres på Norske utslipp et halvt år inn i det påfølgende året.